Kan skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no

Et knippe artikler om forlagsbransjens nye elektroniske hverdag

• FRA BØKER TIL LÆREMIDLER:
  Nådetid for forlagene
  SNART SLUTT
  ... fra nå av ligger det mindre og mindre penger i å lage bøker til bruk i undervisning.
  Til saken

• Utviklingsmillionene:
  Fra bok til boks til nett
  Til saken

• Nettet er nådeløst
  Bokhandlerne bak
  samme disk
  Mens forlagene kjøpte opp bokbutikker land og strand rundt i sommer, strømmet det bok-kjøpende publikum til internettets handlemuligheter. Der er konkurransen blitt knallhard. Det sørger nettstedet zoom.no/bok for. Til saken

• Netthandelens ledestjerne:
  Amazon
  Til saken

• ELEKTRONISKE BØKER:
  Med lesestoffet i fingertuppen
  Visjon om en ikke alt for fjern fremtid.
  Til saken

FRA BØKER TIL LÆREMIDLER

Nådetid for forlagene
- SNART SLUTT

Publisert første gang: PROSA 4. juni 1999
Oppdatering: Ikke

Skolereformene i 1994 og -97 førte til en enorm produksjon av lærebøker. En bokfiksert forlagsbransje fikk dermed kunstig åndedrett - og fred fra visjonære skoledatafolk. Men fra nå av ligger det mindre og mindre penger i å lage bøker til bruk i undervisning.

Av Jesus Maria MacMusematte,
alias Per Helge Berrefjord

Det var daværende utdanningsminister Gudmund Hernes som ga bokbransjen og forlagene et pusterom. Nasjonalt læremiddelsenter ble ved hans hjelp avledet fra sin egentlige hovedoppgave. Da det ble etablert tidlig på 90-tallet var visjonene klare. 80-årenes store interesse for «skoledata» var tuftet ikke minst på et fremtidshåp om at lærerne selv skulle produsere læremidler - ved å sette sammen stoff fra ulike elektroniske kilder og så skrive ut «bøkene» selv. Disse kildene skulle læremiddelsenteret sørge for å åpne.

Men senteretet fikk andre oppgaver i fanget. Med de nye læreplanene for den 10-årige grunnskolen, som Hernes skrev egenhendig, fikk forlagene anledning til å skape en flom av nye bøker. Denne ble Nasjonalt læremiddelsenter satt til å overvåke innholdet i, eller rettere: administrere overvåkningen av.

Institusjonen har ansvar for å godkjenne at språket i bøkene er i henhold til læreboknormalen ­ den jobben går via Norsk Språkråd. Dernest må det kontrolleres at forfatterne fremmer likestilling mellom kjønnene i prosaen som serveres, og ikke bringer kjønnsstereotypier til torgs. Tredje form for godkjenning handler om faglig innhold og pedagogisk metode, der senteret har et korps av eksterne konsulenter.

Til tross for bokflommen har Nasjonalt læremiddelsenter hatt blikket rettet også mot den elektroniske framtid. Første produksjon fra senteret ble lagt ut på internett og på CD-ROM i 1994. Denne bar preg av 80-tallets boksfikserte skoledata, med demoversjoner av diverse pedagogisk programvare. Det var langt igjen til selve visjonen: Nettbasert dynamisk oppdatering av elektroniske læremidler, og faglige ressurser lærerne kan trekke på direkte, for eksempel via e-post-kommunikasjon med forfatterkorpset.

Læremidler

- Utviklingen går mye saktere enn vi den gang trodde den skulle gjøre, sier direktør i Nasjonalt læremiddelsenter Sigmund Lieberg. En viktig brikke er elektronisk infrastruktur, som nå endelig er i ferd med å komme på plass i og med etableringen av «Skolenettet» på internett.

Forlagsbransjen har også fått senterets og myndighetenes gavmilde påminnelse om at det vil komme en elektronisk hverdag i skolestua. Hvert år får forlagene og deres hjelpere tre til fire millioner kroner fra Nasjonalt læremiddelsenter, i form av tilskudd til utvikling av elektroniske læremidler. (Se «Fra bok til boks...»)

Sondringen mellom begrepene lærebok og læremiddel er viktig. For det første står det ikke skrevet noe sted i lov- eller forskriftsverket at skolene skal bruke bøker. Selv om godkjenningen av dem er rigid, er det ingenting som tvinger den enkelte kommune til å kjøpe noen av dem. Utfordringen for det totale «skolevesen» - inklusive forfattere og forlag, men særlig lærerne - er hvordan man skal lage læremidler. Hittil har noen millioner til bransjen ikke ført oss særlig langt.

Netd@ys

Direktør Sigmund Lieberg mener det skjer en kvalitetsutvikling, men at forlagene bare «er i ferd med å våkne».

Noe som virkelig kan få en søvning bokbransje til å se lyset, er en lansering som kommer til høsten i forbindelse med «Netd@ys». Dette er - i år som fjor - en uke i oktober der skoler i hele Europa markerer seg og sine elektroniske aktiviteter på internett.

Nasjonalt læremiddelsenter vil da, sitat fra deres sider om arrangementet på nettet: ...«starte en nasjonal dugnad for videreutvikling av infrastruktur og innhold på nett gjennom partnerskap og samhandling mellom ulike typer aktører lokalt og nasjonalt - skoler, offentlige institusjoner, foreldreorganisasjoner lokalt og sentralt, næringsliv (enkeltbedrifter eller sammenslutninger på bransje- eller kjedenivå), media og eksisterende nettverk».

Den spesielle lanseringen er et interaktivt læremiddel utviklet av spillprodusenten Funcom. Firmaet er en norsk suksess på det internasjonale dataspillmarked, med særlig ekspertise på spill der mange deltakere møtes på internettet. Med rundt tre millioner kroner i nordiske utviklingsmidler arbeider Funcom nå med produksjonen av spillet «Molekult». Det skal gi deltakerne kunnskaper i kjemi - nærmere bestemt via en grunnleggende forståelse av molekylenes verden.

Få år igjen

En grunnleggende forståelse av de nye læremidlenes verden har våre forlag nå bare noen få år på å tilegne seg - før antallet kroner som brukes på de tradisjonelle bøker synker kraftig.

Direktør Sigmund Lieberg i Norsk læremiddelsenter tror ikke omstillingsperioden blir på mer enn tre til fem år fra i dag. I løpet av denne tiden vil produksjonen av IKT-baserte læremidler skyte fart - ofte på bekostning av de trykte.

- Forlagene blir nødt til å rette blikket mot læremiddelproduksjon, sier Lieberg - med henvisning til at bokflommen nå er over. Dermed er det ikke sagt at bøkene forsvinner. Men det vil for mange typer skolebøker bli stadig vanskeligere å få til en lønnsom produksjon.

- Bøker og elektroniske læremidler er komplementære størrelser, og noen typer bøker kommer læremidlene og nettbruken sikkert til å stimulere salget av. Men visse typer bøker, ikke minst «utfyllingsbøkene», bøker til engangsbruk, vil vi uansett snart se slutten på - til store besparelser for skolene, forklarer Lieberg.

Utviklingsmillionene:

Fra bok til boks til nett

Publisert første gang: PROSA 4. juni 1999
Oppdatering: Ikke

Med bøkenes stadige dominans har de etablerte forlag fortsatt grep om den fete flod av penger rundt arbeidet med bøker og læremidler.

Den nye pengestrømmen rundt elektroniske læremidler stupte i starten rett i boksen - det vil si i PC'en - og de programmerings- og framstillingsmuligheter som fulgte med den.

Boksentusiasmen preget også produksjonen hos Nasjonalt læremiddelsenter ved etableringen i 1994, da de kom med sin første CD-ROM.

I 1996, da senteret begynte å dele ut millioner til utviklingsarbeid andre steder, var selve PC'en fortsatt det gjeveste. Oversikten over tildelingene viser at mesteparten av pengene gikk til å lagre boklig innhold på disketter eller CD-ROM.

Etablerte forlag fikk snaut halvparten både av antall tildelinger og av kronebeløpet på 4,5 mill kroner. Resten gikk til personer, firmaer og institusjoner med tilknytning til undervisningssektoren. De to forlagene som fikk mest og hadde flest godkjente prosjekter, Gyldendal og Aschehoug, fikk drøyt en halv million hver. Samlaget, som bare fikk godkjent ett prosjekt, fikk kr. 250.000 til å legge Ivar Aasens liv og verk, med tekst, bilde, tale, musikk, levende bilder og animasjon, på CD-ROM.

I 1997 var nettet plutselig gjevest. Hele 18 av 29 godkjente prosjekter hadde internett som distribusjonsform - ni var eksklusivt for internett. Og forlagene hadde falt av lasset. De fikk bare seks godkjente prosjekter og litt under en tredjedel av bevilgningene på totalt 3,3 mill. kroner.

Ingen av forlagene fikk så mye til ett prosjekt som Net Paradise AS i Oslo, der Knut Anders Løken fikk 270.000 kroner og fullfinansiering av «Skoletjenester til norsk politisk torg» - en betjent møteplass mellom elever og politikere på internett. Gyldendal fikk denne gang halvparten så mye som «vinneren» Aschehoug, som i alt fikk kr. 450.000 kroner til tre prosjekter. Blant forlagene fikk Cappelen største enkeltbevilgning, 300.000 kroner til «videreutvikling av CD-ROM knyttet til faget historie - supplement til eksisterende læreverk».

Ved tildelingene for 1998 var forlagens andel vokst noe igjen. Til sammen fikk de 1.530.000 av i alt 3.790.000 kroner. Cappelen var falt helt ut. Aschehoug ble igjen vinneren (695.000 kroner), Gyldendal nummer to (545.000 kroner), Samlaget på tredjeplass (250.000 kroner) og Lærebokforlaget til sist (50.000 kroner).

Spesielt vinneren Aschehoug hadde i fjor en ny strategi, med flere mindre prosjekter der det utløsende begrep var «internettbaserte læringsressurser». Samme løsenord hadde Gyldendal på «Fra Hellas til happening», et teaterhistorisk prosjekt. Blant forlagene var det Gyldendal som fikk mest (kr. 300.000) til et enkeltprosjekt: «EtablererSimulator» - et interaktivt spill som del av internettbaserte ressurser for faget samfunnslære. Det kreative nivå nærmer seg hva barn og unge venter når de surfer på internett.

Men forlagene kan kreativitets- og pengemessig ikke måle seg med de nye, teknologibaserte firmaene og deres prosjekter - innenfor læremiddelsenterets tilskuddsrammer. Norsk Interaktiv i Kristiansand søkte i fjor om nær to millioner kroner til «Alfabetiseringsprogram for minoritetsspråklige» - en selvstendig del av et større internettbasert språkopplæringssystem. De fikk bare 50.000 til forprosjektering. «Et støtteverdig prosjekt som bør vurderes for støtte i 1999», konkluderte NLS. Om pengene kommer får de ikke vite før til høsten. I år blir potten på fire millioner, men midlene blir ikke lyst ut før ved sommertider.

Desidert største enkeltbevilgning i fjor gikk til den norske dataspillprodusenten Funcom, som har hele 100 ansatte i Norge og Irland. 800.000 98-kroner fikk læremiddelspillet «Molekult» - som skoleelever i hele Norden skal more seg med på nettet fra høsten av. I alt vil regningen fra Funcom bli på ca. tre millioner.

Nettet er nådeløst

Bokhandlerne bak
samme disk

Publisert første gang: PROSA 10. september 1999
Oppdatering: Ikke

Mens forlagene kjøpte opp bokbutikker land og strand rundt i sommer, strømmet det bok-kjøpende publikum til internettets handlemuligheter. Der er konkurransen blitt knallhard. Det sørger nettstedet zoom.no/bok for. Med ett enkelt søk lar de deg sammenligne tilbudene fra de viktigste norske og utenlanske nettbokhandlene. Forutsatt at du søker lurt!

Av Jesus Maria MacMusematte,
alias Per Helge Berrefjord

Det er nemlig ikke gitt at du treffer blink, selv om du taster boktittel og forfatternavn prikkfritt. Tvert om:

- Skriv så lite som mulig, sier utviklingssjefen i Zoom Networks AS, William Klippgen. Nettbokhandlenes dataløsninger er forskjellige. Vil man treffe blink hos mange i ett søk ­ det er slik man oppdager prisforskjellene ­ er overdreven flid ens verste fiende.

- Det gjelder å taste inn ett eller to unike ord i boktittel og/eller forfatternavn. Slik får du treff hos flest mulig på en gang.

Nettbokhandlerne er meget glade for Zooms nådeløst avdekkende grep om dem. Det sier de i alle fall. Også disse må erkjenne at en snau halvtimes informasjonsjakt med Zooms hjelp er nok til å gjøre en usikker surfer til en splitter ny bokkjøper på nettet. Kolossal vekst i elektronisk handel totalt er hva samtlige nettgründere, inklusive nettbokhandlerne, satser på. Ingen går med overskudd - ennå.

Zoom hjelper dem alle. Etter noen testsøk her har man lært de triksene som gir den beste oversikt. I første runde for en bestemt bok ­ eller en vare/tjeneste innenfor en av de andre bransjer Zoom har rettet søkemotorene sine mot. Ikke lenge etter har man funnet den beste kombinasjon av pris og leveringstid, og den betalingsform man føler seg mest bekvem med.

Haugen bok, landets første nettbokhandel, solgte 80 prosent mer i juni/juli enn i april/mai ­ og hadde fram til midten av august omsatt for drøye 1,7 millioner kroner via nettet. Men denne hyggelige omsetningsvekst er bare en brøkdel av den totale økning i salg av bøker via nettet denne sommeren. Den friske ålesunder Harald Haugen surfer nå kun på toppen av en bølge. Han er så langt fra eneste norske bokhandler i cyberspace.

Landets viktigste bokhandlerdisk

Det finner vi fort ut ved å se innom på http://zoom.no/bok, som i skrivende stund i august lister opp 71 bokselgende nettsteder; 17 i Norge, 10 skandinaviske, 16 europeiske, 24 stykker i USA og fire andre steder i verden. Men enda bedre: Zoom har også en søketjeneste som sender ut «agenter» til 10-15-20 av de mest brukte nettbokhandlene. På under et minutt har du vært innom og sjekket prisene hos alle disse. Antallet det søkes i, vokser uke for uke. Det er dette som gjør Zoom til landets viktigste bokhandlerdisk.

Det første man oppdager foran denne er at fastprissystemet er lagt i grus. Ofte varierer selve bokprisen fra bokhandler til bokhandler. Om denne er den samme som hos konkurrentene, finnes andre mulige kundevennlige avslag. Særlig gjelder det prisen for frakt og tiden det tar før boka er framme hos bestilleren. Salgsformen via nettet vender oppmerksomheten mot den mer servicebetonte delen av kjøp og salg: Når får jeg boka? Og spesielt avgjørende for mange er: Hvordan betaler jeg?

Harald Haugen, som nettopp har opplevd at kredittkortet hans på mystisk vis ble brukt på en fotballarena i England han aldri har besøkt, tror ikke folk flest bekymringsløst vil bruke slike betalingsmidler på nettet. Han legger en giroblankett sammen med boka og stoler på at folk gjør opp for seg. Dessuten leverer han fraktfritt uansett hvor stor pakken er. Under en kilo går den som A-post - og vil være hos deg dagen etter!! dersom bestillingen er hos oss før kl. 14, og Gardermoen fungerer!!!

Haugen har et nært samarbeid med Postverket, som sørger for flyfrakt fra Ålesund hver kveld.

Dermed kan Haugen umiddelbart utropes til servicevinner. Fraktfritt; uten et eneste portotillegg, absolutt raskeste måte posten kan oppvise og giroblankett framfor elektronisk betaling, er det som skal til for å lokke flest mulig til en netthandel. Men han blir neppe alene på pallen. På nettet består enhver konkurranse i å være best i klassen. Alternativet for den enkelte bokhandler blir å søke tilflukt i en nisje man får ha i fred for inntrengere.

Amazon er forbildet

Hos Zoom er det bare å rulle seg nedover listen for å sjekke bokhandlerprofil, leveringstider, betalingsmåter og andre egenskaper ved det enkelte nettsted. Vanlig er søking og handlekurv (man kan surfe rundt og plukke én og én bok for så og bestille alt under ett). Bokanmeldelser og oppslagstavler for lesernes respons er også en del av forbildet, skapt av den aller beste i klassen internasjonalt, Amazon.

- Amazon har lært opp hele internettbransjen, ikke bare bokhandlerne på nettet, sier William Klippgen i Zoom. - De har veldig gode beskrivelser av produktene og slipper til kundenes synspunkter på dem, også de negative. Hva som skal til for å bli den beste nettbokhandler kan dermed se enkelt ut: «Gjør som Amazon».

Men det mye å snuble i, selv for den som har store penger. Schibsted-eide Bokkilden bruker i år mange millioner på både reklame og teknologi, uten at nettstedet kommer særlig heldig ut når vi ser innom. «For tiden ute av drift», svarte Bokkilden - eneste sted vi fikk slik beskjed den dagen vi gjorde våre testbesøk. Av og til fungerte den, men ofte ikke.

- En forferdelig tung løsning, sier Kippgren, og gjentar ordet forferdelig. Bokkilden vil være «flotteste utstillingsvindu på nettet». For datamaskinene er siste skrik blant nettkåte teknologer og designere det samme som «tung løsning». Det gjør det vanskeligere å åpne døren. Overfor de erfarne surfere er det å være tung, og dermed langsom, den verste tabbe man kan gjøre.

Tilsøler harddisken

Bokkilden invaderer også de besøkendes egen datamaskin i påloggingsøyeblikket med en rekke skjulte «fortøyninger» (såkalte «cookies»). Disse skjulte dørvaktene bruker tid på å sjekke deg, og forlenger dermed prosessen før du er innenfor og kan handle. Rutinene er ofte slurvete utført, og kan i verste fall ende med at datamaskinen din krasjer. Spesielt annonsørene påfører nettstedene mye søl.

Men fremfor alt skaper cookies et vell av informasjon om enkeltpersoner som det er helt umulig for disse å holde det minste rede på, eller kontrollere spredningen av. (Lov&Data, tidsskriftet for rettsinformatikk som utgis av stiftelsen Lovdata, har i nr. 2/99 en forholdsvis uttømmende behandling av spørsmålet.)

Cookies er ikke noe man som surfer må akseptere. Det er en funksjon man kan skru helt av eller ta stilling til for hver enkelt man mottar. Men de aller, aller fleste lar dem strømme inn på harddisken usett. Hos Haugen bok møtte jeg to «kaker» - som jeg for testens skyld sa nei takk til. Nettstedet kom likevel fort og greit opp. Bokkilden presenterte i langsom tur og orden hele syv «kaker», og fikk nei fra meg hver gang. Etter det syvende «nei» gikk Bokkilden i stå. Mye tyder på at Bokkilden er på feil kurs i forhold til nettsamfunnets ønsker. I så fall må de skape en bedre løsning enn den nåværende.

Hvem handler på nettet?

Snart har 2 millioner her i landet tilgang til internett på et eller annet vis. Nærmere 1,5 milioner regnes som «brukere». Men foreløpig er bare ti prosent av brukerne oppe og kjøper noe via nettet, sier Ulf Andersen, leder for internett-avdelingen hos Gallup. Dette er nettpionerene, i Gallups terminologi innovatørene og (enkelte representanter for) en «tidlig majoritet»; de ressurssterke. De er folk som drives av behovet for kommunikasjon og informasjon, og ikke lar seg skremme av dårlige nettsteder. Disse to gruppene anslås å telle en million til sammen; 200.000 innovatører med basis i forskning, utdanning og høyteknologisk virksomhet, og 800.000 andre. Den neste millionen, som nå siger inn på nettet, kaller Gallup «sen majoritet».

- Vi nærmer oss et tverrsnitt av befolkningen, sier Andersen.

- Men dette er folk med helt andre krav til nettbutikker og e-handel enn de som handler nå. Disse har behov for enkel tilgang og enkle løsninger med umiddelbar nytte.

Snart har altså halve befolkningen internett-abonnement, men det er ikke så sikkert hva de bruker det til. Foreløpig er programvare og datautstyr den desidert største kategori e-handelsvare. Det forteller noe om hvem som handler særlig mye: Profesjonelle databrukere og ungdom. Ungdom står også bak kjøpene innen den nest største varegruppen, musikk. Deretter kommer bøkene. Amazon har trolig mye av æren for at disse er så høyt oppe så tidlig i internettets utvikling. Hobbyutstyr, klær, mat, reiser, blomster og mye annet er det også tilbud om på nettet.

Statistikkenes kurver fra dag én til nå levner ingen tvil: Det går jevnt oppover for alt som kan gjøres bedre. Og det kan mye! Det viser folks bruk av internettets WWW, hvor nettbokhandlene holder hus. Ennå besøker kun ca. 5 prosent av internettabonnentene WWW hver dag. Hos mange av disse har WWW i hovedsak kommet istedet for skjermsparer og kabal. Men med enkel og umiddelbar nytte vil det bli forandringer!

Her må testes

Ser vi på nettbokhandlenes tilstedeværelse i WWW, blir vi først og fremst slått av noen vanvittige prisvariasjoner. Amazons suksess har sendt ivrige etterlignere og truede «gamle» i bokbransjen ut på nettet med uferdige løsninger. På annen måte kan man ikke forklare prisforskjeller på flere hundre prosent for en enkelt tittel, frakt ikke medregnet. Når den med lavest bokpris også tilbyr fri frakt, slik at man ett sted kan få en bok eller et verk til en samlet pris på under hundre kroner, mens en konkurrent skal ha tre til fire ganger så mye, er det jo ikke så vanskelig å bestemme seg ­ eller?

Testrundens resultat er at ingen vinner kan utropes når det gjelder pris. Visst fant jeg utrolig gode tilbud enkelte steder. Men her kreves nærmere gransking - rett og slett konkrete erfaringer over et vidt spekter av litteratur, med bøkene fysisk levert - før en prisvinner kan kåres.

Zooms søkeresultater er det beste verktøy både vi kunder og nettbokhandlerne selv har, for å avdekke over- eller underprising. Kun en konkret bestilling vil avdekke om de mest utrolige lavprisalternativer virkelig innfrir. Det er godt mulig at en anbefaling bare på grunnlag av pris vil føre galt avsted.

Netthandelens ledestjerne:

Amazon

Publisert første gang: PROSA 10. september 1999
Oppdatering: Ikke

- En nettbokhandel av virkelig kvalitet, forteller fagbokforfatter og nettbruker Jørn Roeim, - med enormt utvalg, gode priser, topp service og i det hele tatt en fremragende kundepleie. Roeim synes at særlig den engelske filialen er interessant. Der får han bøkene i løpet av fire dager på rimeligste frakt.

Amazon pakker og sender ut bøkene selv, fra egne distribusjonssentre. De henter bøkene dit fra de nasjonale paralleller til Forlagsentralen. Deres elektroniske bokkataloger og ordresystem var nøkkelen til Amazons suksess.

Amazon tok en søvnig bokbransje på senga. Nå er bransjen i ferd med å våkne. Hovedkonkurrenten i USA, Barnes & Noble, kjøpte i fjor opp den ene av Amazons hovedleverandører, Ingram. Verdens største forlag, tyske Bertelsmann, gikk deretter inn med 50 prosent eierandel i Barnes & Nobles nettdivisjon.

Til disse utfordringene sier Jeff Bezos, gründeren bak Amazon:

- Distributørleddet er ingen nødvendighet på lang sikt.

Det er tross alt ikke mer enn litt over hundre år siden de fleste innkjøp vanlige folk gjorde, skjedde hos selve produsenten; bonden, snekkeren, skredderen osv. Bøkene var det gjerne forfatterne selv som sendte i trykken og solgte.

ELEKTRONISKE BØKER:

Med lesestoffet i fingertuppen

Av Jesus Maria MacMusematte,
alias Per Helge Berrefjord

Publisert første gang: PROSA 10. september 1999
Oppdatering: Ikke

Stedet var Soria Moria - et konferansehotell av den internasjonale, komfortable typen som journalister ofte blir blir fraktet til når data- og eller teleindustrien skal berette om sine fortreffelige nyheter. Det var blitt mørk kveld. Jeg hadde funnet veien til et litt bortgjemt hjørne, nå helt forlatt. Med dype stoler og sofaer; et sted for hvile og tankeflukt. Innebelysningen var slått av. Noen utelamper lyste inn gjennom store, nattsvarte panoramavinduer. Lyset falt på en del brosjyreliknende papirstrimler i ca. A4-høyde, men noe smalere. De lå der blekt opplyst, strødd rundt etter dagens konferansedeltagere. Noen på bordene, noen på det teppebelagte gulvet. Layout og farger minnet om internettets nettopp åpenbarte WWW-sider. (Dette er gjengivelse av en drøm jeg drømte våren 1995.) Jeg plukket opp et av arkene og strøk tilfeldigvis over papirflaten med pekefingeren idet jeg slapp meg ned i en av de dype stolene. Dermed bladde jeg opp en ny side - som straks kom fram på papirstrimmelen, som viste seg å være en avis - denne kveldens aftenutgave!

Gjenbrukelig og likevel så billig at det kan slenges vekk - slik vi nå gjør med gårsdagens avis? Når innholdet ikke lenger sitter fast i mediet, når dagens aviser distribueres gjennom eteren til tilfeldige papirstrimler, er det unektelig ulogisk at også selve mediet - «maskinvaren» - er et bruk og kast-produkt. Derfor var denne delen av drømmen kanskje bare symbolsk; ikke den fysiske virkelighet - noen år fram i tid. At mediet som drømmen viste fram vil bli masseprodusert, og like billig som dagens papir, er derimot i dag en nyhet fra i går.

E-boken

Forlagsbransjens fagblader har det for tiden travelt med å avskrive den elektroniske boken som et umulig teknologimonster - sammenlignet med boken av i dag, den trykte mellom to permer. Den vi setter i bokhyller - eller lar gå til makulering hvis den ikke finner en kjøper. Det som omtales er en spesialversjon av lommedatamaskinen. Et produkt som for tiden selges i millionvis. Disse egner seg til å slå opp en adresse eller et telefonnummer. For mange er de i tillegg en avtalebok, en elektronisk syvende sans. De lar seg også bruke sammen med mobiltelefon, som faks, e-postmedium og sikkert en hel del til. Men bare de mest utstyrskåte posører vil lide seg igjennom å lese en roman på slike skjermer. Denne elektroniske boken føler den trykksakbaserte forlagsbransjen seg, med rette, ikke nevneverdig truet av.

Men det kommer tider etter dette, tider der trykkpressen, papiret og ikke minst den trykksverten som benyttes, nærmer seg hestens og alle verdens ulike trekkdyrs skjebne - etter hvert som motoriseringens tidsalder skred fram. Dette er de mer framsynte i forlagsbransjen utvilsomt klar over. De vet nok også at tiden de får på omstillingsprosessen blir relativt begrenset i forhold til tidligere tiders teknologibaserte sivilisasjonssprang. Overgangen vil komme kjappere enn før på «nyttedyret» den sitter på nå; den tradisjonelle trykksak. Den blir kortere enn omstillingsperioden hesten fikk - fra den var et nyttedyr alle benyttet seg av, til den ble det underholdningsobjekt for de få den er nå.

Gamle mediers død blir nye mediers brød

Omstillingen kan komme veldig brått en dag børs- og valutakurser tar seg en alvorlig dukkert, og de makroøkonomiske korthus som regjerer forlagsbransjen faller sammen. Eller det kan gå mer behagelig for seg, mens teknologene finpusser sine patenter for elektronisk blekk og papir.

Morgendagens «hester» i mediesamfunnet er like tverrfaglige fenomener som en tradisjonell utgivelse. Hvert eneste lille bidrag i massekommunikasjonens flom av produkter er tuftet på teknologiske, juridiske, økonomiske, institusjonelle og - ikke minst - kulturelle forutsetninger i fleng. Alle som har tatt i bruk PC vet at man ikke får full uttelling av dette verktøyet uten viss mengde nyvunnen kunnskap. Omstilling er stikkordet, ikke som noe vi nødvendigvis må tilpasse oss, men noe som skjer gradvis, over tid, som handler om å ta i bruk mer «konkurransedyktige» måter å kommunisere på. En PC er ikke blant de mest elegante løsninger verden har sett.

Et stort antall forskere og gründere verden over sysler hver for seg med detaljene i det som kommer. Dagens e-bok ligner lite på hva disse sikter mot, som de faktisk har liggende klart i sine utviklingslaboratorier, og som så vidt er kommet til syne i offentligheten.

E-papiret er klart og i bruk

I ti kjøpesentere rundt om i USA henger for tiden to millimeter tykke plakater på to kvadratmeter, som skifter budskap hvert tiende sekund. De som lager plakatene kan levere elektronisk papir med mulighet til å vise bilder med en oppløsning på 600 punkter pr. tomme, altså like bra som dagens beste laserskrivere til kontorbruk. I år 2006 mener forskerne at de mestrer fargebruken også. Da vil drømmen fra Soria Moria kunne realiseres.

Blekket på e-papiret består av mikroskopiske, runde kapsler. I disse kapslene flyter det små kuler, hvite på én side og svarte på den andre. De blandes ut i en plastmaling som smøres ovenpå et strømførende lag med (indium) tinoksyd, formet til et nett av elektroder. Under dette er selve papiret, som har et nytt strømførende lag på den andre siden. Arket som helhet plastlamineres. Kulene i kapslene er magnetiserte, slik at de snur seg rundt og viser enten den hvite eller svarte siden, avhengig av om den nærmeste elektroden er på eller av. Et A4-ark koster for tiden ti dollars å produsere. Den første prototypen var klar i 1996.

Flere metoder

E Ink, Boston-firmaet med røtter i MITs berømte Media Lab, som nå tester sine plakater i kjøpesentrene, er ikke de eneste med spennende prototyper. Xerox-forskerne i California var i full aktivitet med en annen metode allerede i 1992. En av dem forteller til New Scientist at de begynte å leke med tanken på å erstatte den meget ubehagelige dataskjermen med noe bedre å feste blikket på allerede i midten av 70-årene. Det beste de kunne tenke seg, som mål for en erstatningsteknologi, var «vanlig hvitt papir».

Xerox-forskerne var opptatt av avfallsproblemene forbundet med papir og blekk. Deres elektroniske utgave er i helplast, med en lignende type kuler som E Inks støpt inn i selve materialet. Når det dyppes i flytende silikon sveller det og blir bløtt, slik at kulene blir vendbare. Metoden er ikke så ferdig utviklet som E Inks.

Så skulle man kanskje tro at det å dytte meningsfulle budskap i form av tekst og bilder inn i det elektroniske papiret er en enda større utfordring. Tvert imot - her finnes flere fullt utviklede teknologier for hånden. Innebygde mikrokretser i papiret kan for eksempel motta elektronisk informasjon via kabel, via radiobølger eller som infrarøde lyssignaler på samme måte som fra TV-apparatets fjernkontroll, og elektroniske penner kan fungere som mellomlager. Begge de to utviklingsgruppene i USA har en utgave av «magisk penn» klar. Fyll den med data og med et strøk over siden skifter du innholdet. Det enkle og lite kostbare elektroniske papiret kan snart bli som dagens trykksensitive dataskjermer. Det er ikke så mange årene før det blir masseprodusert og rent industrielt vil erstatte dagens skjermteknologier.

Fingeren til slutt

Forskningen og utviklingen stopper selvsagt ikke her. En gruppe i England snublet i 1989 over en helt annen metode. De oppdaget at når en svak elektrisk spenning kom i nærheten av en spesiell type plastmateriale (PPV - eng.: p-phenylene vinylene), så lyste det opp «av seg selv». Plastmaterialet omformer strøm direkte til lys. Med støtte fra den pengesterke popgruppen Genesis er denne oppdagelsen nå brakt til anvendelse i blant annet klær - som skifter farger og budskap når som helst.

Hva angår elektronisk lagring av bøkers innhold: Forskere er kommet ganske langt i å utvikle lagringsmetoder direkte i den mennesklige kropp. Vi er jo selv strømførende - i mer enn tilstrekkelig grad til å mate elektrodene i det elektroniske papiret. Hvilken finger vi vil bruke, kan bli opp til oss selv.