Fra hestens egen munn:
«NFF sparker Syphilia»
Publisert første
gang: 3. februar 2000
Oppdatering:
Ikke ennå
Mandag 10. januar:
NFFs generalsekretær Trond Andreassen ringte ved 11-tiden. Etter
litt prat om været sa han at styret i løpet av helgen hadde
kommet til at PROSA trengte å fornyes, og at jeg ikke var den personen
som skulle stå for denne fornyelsen.
Dette kom som lyn fra klar himmel, så jeg ba om betenkningstid
da Andreassen samtidig spurte om jeg ikke kunne gjøre ferdig nr
1 og 2/2000 av PROSA for dem. Vi ble enige om å møtes 14.30
samme dag på hans kontor for avklaring.
Magefølelsen og rådføring med et par kolleger
gikk i samme retning: En redaktør kan ikke sitte på oppsigelse.
Selv om avskjeden var ledsaget av ros, dannet den likevel et brudd på
tilliten mellom styre og redaktør. En redaktør som blir
bedt om å gå, må gå på dagen.
Dette underrettet jeg Andreassen om på møtet vårt,
og han uttrykte full forståelse for det.
På møtet leverte jeg et forslag til sluttavtale, der
jeg skulle få oppgjør for allerede utført arbeid ifbm
kommende numre, kr 80.000, samtidig som jeg to dager senere skulle overlevere
NFF alt innkommet stoff til kommende nummer samt liste over bestilt stoff
som skulle honoreres. Andreassen sa at han uten videre aksepterte denne
avtalen, men ville drøfte den med John Stanghelle (leder) før
han undertegnet.
Et kvartalstidsskrift som PROSA blir redigert med langsiktig perspektiv.
De tre første årene tidsskriftet eksisterte, ble det avtalt
med styret (med en slags evaluering) hvert år. Etter de tre første
årene gikk tidsskriftet inn i foreningens langtidsprogram, med en
treårsavtale mellom styret og meg. Alle avtalene var muntlige, i
samsvar med den gjensidige tillit mellom styret og meg. - Flere ganger
snakket jeg med Stanghelle om hvor lenge det kan være naturlig for
en redaktør å bli sittende. Jeg hadde tydelig uttrykt at
jeg gjerne ville sitte ut år 2000, men neppe noe lenger.
Jeg hadde hele tiden kommunisert godt og fortløpende med både
styreleder og generalsekretær - mest om enkeltsaker som det kanskje
kunne være aktuelt å skrive om, men også en gang iblant
om prinsipper og tanker ifbm redigeringen av PROSA, og jeg fornemmet aldri
noen uenighet. Faktisk snakket vi også flere ganger om det strukturelle
forholdet: Styret kan ikke instruere eller irettesette redaktøren.
Dersom det skulle oppstå misnøye, har styret bare en ting
å gjøre: kaste redaktøren.
Jeg hadde derfor ingen grunn til å tro på Andreassens
begrunnelse om "fornyelse". Den var rett og slett for tynn.
Da Dagsavisens Anders Giæver ringte meg samme ettermiddag for en
kommentar, var det naturlig at jeg sa det jeg mente: At avskjeden måtte
ha en sammenheng med mine portretter av Mork og Nygaard
(3/99) og bråket fra professorene i Bergen (4/99).
11/1 brakte Dagsavisen nyheten, der de hadde innhentet kommentarer
fra meg og fra påtenkt styreleder Trond Berg Eriksen.
Samme formiddag ringte Andreassen og var opprørt over at jeg
hadde luftet en teori om begrunnelsen for min avgang som avvek fra styrets
begrunnelse. Han mente jeg opptrådte illojalt.
Et par minutter senere ringte John Stanghelle og var mer enn opprørt.
Han var rasende. Han sa det var en råtten oppførsel fra min
side å "rykke ut i pressen med slike spekulasjoner" etter alt det
NFF og han personlig hadde gjort for meg.
Hadde de ikke tenkt at avisene ville snappe opp denne saken? Hadde de
trodd at en redaktøravskjedigelse i et tidsskrift som PROSA ville
gå ubemerket hen? Trodde de at alle ville kjøpe styrets offisielle
begrunnelse? Mente de at jeg var bundet til å gjengi den? Hvorfor
var det så fryktelig om å gjøre for dem - trenede offentlighetspersoner
- at jeg ikke sa hva jeg mente?
12/1 hadde jeg avtalt møte med Andreassen for overrekkelse av
de siste artiklene og undertegnelse av sluttavtalen.
Da jeg kom, satt også Stanghelle der. Stemningen var meget
amper. Denne dagen - onsdag - hadde også Dagbladet og VG brakt saken.
Begge avisene hadde trykt kommentarer fra både meg og dem. Et planlagt
innslag i "Dagsnytt 18" kvelden før var blitt stanset av Andreassen,
som hadde fått sin nabo, programlederen Kai Sibbern med på
at avgangen var helt udramatisk. Jeg var svært fornøyd med
at det ikke ble noe radioinnslag, for jeg var allerede utslitt av alle
telefonhenvendelsene, og hadde tenkt å rose Andreassen for dette,
men det var liksom ikke noen stemning for slike kommentarer.
Det var "to mot en" på møtet, men slikt må man
ofte finne seg i. Jeg lot som ingen ting, og overrakte artiklene med disketter
og honorarskjemaer, samt en utførlig liste over hva som fantes
og hva som var under bestilling, deriblant hele arbeidsskjemaet til den
faste spalten "Kortversjonen", som blir planlagt nøye lang tid
i forveien og som jeg hadde gjort avtaler til i flere år fremover.
- John Stanghelle tok imot papirene og gjorde notater etter som jeg kommenterte
enkeltsakene.
Så ba jeg om sluttavtalen. Da reagerte de begge to straks negativt:
Den kunne ikke undertegnes ettersom NFF følte at de ikke hadde
fått noe for de 80.000 kr som jeg krevde. Jeg måtte gjøre
ferdig nr 1 og 2/2000, så skulle jeg få honorar.
Jeg sa at dette var uaktuelt. For det første var jeg avsatt,
og kunne ikke fortsette å redigere bladet. For det andre redigerte
jeg tidsskriftet - med nødvendighet - med et års perspektiv
fremover. Det jeg hadde krevd, var for arbeid jeg allerede hadde utført.
Dette ville de ikke akseptere: Jeg måtte "levere" mer, eventuelt
måtte jeg "dokumentere" utført arbeid.
Nå var stemningen mer enn amper; den var fiendtlig. Jeg minnet
dem om at forut for PROSAs tilblivelse (med start 1/95) hadde jeg arbeidet
for full motor i trekvart år med planlegging, uten å motta
eller kreve noen form for honorar. Mitt arbeid ble betalt i ettertid.
Det var blant annet derfor jeg krevde dette sluttbeløpet, som dessuten
var meget lavt regnet. Jeg hadde heller ikke krevd noe for tapt arbeidsfortjeneste
i forbindelse med oppsigelsen. Godtok de ikke dette beskjedne kravet,
måtte jeg gå til min fagforening, Norsk Journalistlag, og
da ville det dreie seg om ganske andre beløp.
Stanghelle sa at jeg ikke burde komme med slike trusler, og at de
i virkeligheten ikke hadde noen avtale med meg ut året.
Nå hadde jeg fått nok og ville gå. Da undertegnet de
sluttavtalen.
Etter dette meget ubehagelige møtet anså jeg meg ferdig
med PROSA og NFF. Det var blitt onsdag den 13/1. Imidlertid ringte "alle"
- både aviser, radiokanaler og ikke minst sympatiserende privatpersoner
og kolleger - slik at det var umulig å få fred. Ikke minst
min samboer, som holder på å skrive en bok, fikk ikke ørens
lyd. Vi bestemte oss derfor for å reise til fjells. Her har det
til tider vært nødvendig å stenge av telefonen for
å få arbeidsro.
Det er derfor - i lys av dette - nokså underlige påstander
når både Trond Andreassen, John Stanghelle og Trond Berg Eriksen
gang på gang i avisene hevder at jeg har regissert hele saken og
nærmest skal ha manipulert den samlede presse. Dette er utsagn som
er avgitt i affekt. Et eller annet er gått galt i forhold til hva
de hadde forestilt seg, og så fortsetter de å "kaste seg over"
meg istedenfor å granske hva som gikk galt, og hva det var de hadde
forestilt seg.
Jeg synes ikke avisene er sted for å drive med skittkasting om
detaljer, men her på mitt egen nettsted føler jeg behov for
å tilbakevise en del av påstandene:
* Trond Andreassen sier i Nationen 13/1-2000 at NFF-ledelsen forgjeves
prøvde å få meg til å trykke bestemte ting i
PROSA (en anmeldelse av Trond Berg Eriksens "Sakprosa"-verk, og en tale
Francis Sejersted holdt på årsmøtet 1998).
Jeg har aldri registrert noe slikt press eller forsøk på
press fra NFF-ledelsens side. Derfor er det veldig interessant å
notere seg at Andreassen så uoppfordret gir seg selv en så
tvilsom utgiverrolle.
* Trond Andreassen til Nationen 13/1: "Vi har heller ikke fått
gjennomslag for at Prosa burde ha en fyldig dekning av alt som skjer på
det elektroniske området."
Gjennomslag hos hvem? Andreassen har aldri luftet noe slikt behov
overfor meg, og det har han heller ikke hatt grunn til, for Prosa har
hatt bedre dekning av det elektroniske området enn noe annet kulturtidsskrift
i Norge.
Trond Andreassen snakker usant, og han vet det.
* Trond Andreassen til Aftenposten 13/1: "Avskjedigelsen kan ikke
ha kommet som noe sjokk på Mari Toft".
Selvfølgelig kom det som et sjokk. Hvis det ikke skulle
ha kommet som noe sjokk, måtte det være fordi - som jeg tror,
og Andreassen hele tiden har benektet - Mork- og Nygaard-saken lå
bak. Men det falt meg ikke på noe tidspunkt inn at noe slikt skulle
skje.
* Trond Andreassen til Morgenbladet dagen etter, 14/1: "Da jeg meddelte
nyheten til Toft på mandag sa hun at avgjørelsen ikke kom
som noen overraskelse".
Dette er ganske enkelt løgn. Jeg vet ikke hvorfor det er viktig
for Andreassen å fremstille det slik.
* Trond Berg Eriksen i Dagbladet 18/1: "Dagbladet (...) fant det forenlig
med kritisk journalistikk å kolportere Tofts private mistanker uten
å sette spørsmålstegn ved dem. Terje Mosnes gjengav
hennes utbrudd ord for ord som sine egne kommentarer til saken".
Dagbladet intervjuet meg, og de intervjuet Eriksen. Mer er det ikke
å si om det.
* Trond Berg Eriksen i Dagbladet 18/1: "Enhver redaktør og
journalist må ha full frihet til å gjøre tåpelige
ting - selv om det kanskje bør finnes visse kvotebegrensninger."
Mulig det, men det svekker Eriksens påstand om at Mork- og
Nygaard-saken ingenting har å gjøre med min avskjed.
* Trond Berg Eriksen i Dagbladet 26/1: "Et redaktørskifte var
allerede forberedt i lang tid."
Dette er helt nytt for meg, og i så fall: i hvilke organer?
Han sier selv (i samme lange kronikk) at styret i hele 1999 ikke behandlet
Prosa før i november, og selv satt han ikke i styret før
fra mars 1999. Dette redaktørskiftet kan med andre ord ikke ha
vært planlagt noe annet sted enn i Eriksens eget hode.
* Trond Berg Eriksen i Dagbladet 26/1: "Da hadde det allerede vært
mindre gnisninger mellom redaktøren og styret på grunn av
økonomiske spørsmål, bl.a. om annonseakvisisjon og
web-sider, hvor redaktøren ville kvittere ut penger hun ikke disponerte."
Dette er meget sterke påstander, og må sees som et utslag
av Eriksens svært følelsesladde lesning av styrepapirer.
For det første har en eventuell misnøye fra styrets side
aldri vært uttrykt overfor meg. Og det er ikke så rart, for
jeg har holdt meg til budsjettene.
For det andre: Annonseakvisisjon har selvfølgelig aldri vært
mitt ansvar, men Trond Andreassens.
For det tredje: Når det gjelder web-sidene, er påstanden
enda mer underlig. Jeg henvendte meg til styret i NFF i fjor i et notat
og ba om å få midler til å lage eget nettsted under
NFF-domenet. En viktig begrunnelse var at en forening som NFF bør
gå foran med et godt eksempel og betale ordentlig honorar til forfattere
for elektronisk gjenbruk av stoffet deres. Noen øremerkede midler
fikk jeg ikke, under henvisning til at det var midt i budsjettåret.
Men jeg fant ut at det var så viktig med en eller annen nettpresentasjon,
at jeg i samråd med generalsekretæren belastet redaksjonsbudsjettet
med 20.000 kroner for iallfall å få laget registersider med
oversikt over artikler som har stått på trykk. Dermed har
Prosa faktisk hatt nettsted, selv om de har vært rudimentære.
* Trond Berg Eriksen i Dagbladet 26/1: "Mari Toft var aldri ansatt
som redaktør, men redigerte tidsskriftet nummer for nummer på
freelancebasis."
Jeg skulle gjerne se den redaktør som kunne redigere et tidsskrift
nummer for nummer på frilansbasis - eller den utgiver som kunne
finne på å gå inn på en slik ordning.
Jeg var engasjert først på ettårsbasis, og fra 1998
på treårsbasis. Inneværende periode varte frem til årsskiftet
2000/2001.
* Trond Berg Eriksen i Dagbladet 26/1: "Styret så visse tendenser
til innavl som den ville komme i forkjøpet."
Jeg skulle gjerne vite hvilke tendenser til innavl styret så
- hvis styret så noen slike. Det er første og eneste gang
jeg har hørt denne påstanden fremført.
* Trond Berg Eriksen i Dagbladet 26/1: "(Et styremedlem) ville at
Mari Toft skulle fortsette til evig tid".
Det var jo hyggelig, men jeg tviler på om det kan være
helt sant.
Forøvrig melder Eriksen her at to styremedlemmer gikk imot
avskjedigelsen. Tidligere har Trond Andreassen i alle fora hevdet at vedtaket
var enstemmig.
* Trond Berg Eriksen i Dagbladet 26/1: "... allerede samme formiddag
(10/1) oppsøkte hun så mange avisredaksjoner hun kunne rekke
med sin versjon av historien hvor Mork, Nygaard og TBE spilte en hovedrolle
i et angivelig attentat mot ytringsfriheten. De fleste medier slukte denne
versjonen uten å tenke en tanke."
Ord blir fattige.
EXTRA
EXTRA:
PROSA OG PENGENE
Ved månedsskiftet januar/februar - etter tre lange uker! - har
det plutselig dukket opp forlydender om at mine økonomiske disposisjoner
med Prosa kunne "diskuteres".
Penger kan ALLTID diskuteres, og enhver person som disponerer et budsjett,
vil gjøre det på sin egen måte.
Men bak slike forlydender ligger ofte insinuasjoner om at alt ikke har
vært som det skulle. Det ønsker jeg naturligvis ikke å
ha hengende på meg. Derfor ENDA en liten redegjørelse:
Det kan når som helst dokumenteres nøyaktig hva det har
kostet å lage Prosa, nøyaktig hvem som har fått betalt
hvor mye til enhver tid, og for hva. Regnskapene er åpne, og forhåpentligvis
forståelige for alle (de ligger hos regnskapsføreren i NFF).
Prosa har de siste årene hatt et budsjett på kr 650.000.
Her er alle utgifter inkludert: Honorar til redaktør og bidragsytere,
alle andre redaksjonelle honorarer, administrativt arbeid og produksjonsutgifter
som design, layout og originalfremstilling, trykking, utsendelse og portoutgifter.
De eneste utgiftene som ikke er dekket av budsjettet, er selve regnskapsførselen.
Den ble utført i NFFs administrasjon.
Tar man hensyn til at de fleste tidsskrifter Prosa kan sammenligne seg
med, har budsjetter som ikke inkluderer alt, for eksempel redaksjonell
lønn og honorarer, eller der en del av utgiftene belastes utgiveren
direkte uten å gå gjennom tidsskriftbudsjettet, er Prosas
regnskap lavt, og Prosa har vært et meget rimelig tidsskrift for
utgiveren.
Selvfølgelig har jeg brukt forbindelser jeg kjenner fra tidligere
- det gjelder både trykkeri/produksjon og frilansmedarbeidere. Jeg
har jo vært i bransjen i 27 år og opprettet en del forbindelser
med dyktige folk. Men jeg har faktisk i like stor grad vært "dristig"
og brukt helt ukjente krefter. F.eks. når det gjelder trykkeri,
startet jeg med et jeg ikke hadde brukt før, men gikk senere over
til et trykkeri jeg kjente fra før, som viste seg både bedre
og rimeligere. På layoutsiden har jeg også benyttet både
ukjente og kjente folk. Og når det gjelder frilansere har jeg benyttet
en lang rekke både gamle og nye forbindelser - og refusert like
mange.
|