Syphilia Morgenstierne her

 

 

 

HVA SKJEDDE EGENTLIG?
Det er det visst flere meninger om. Andre har brukt mye spalteplass på å bringe sin versjon. Her er min!
For dokumentasjonens skyld.

syphilia


EXTRA EXTRA:
PROSA OG PENGENE

 
 

 

 

Fra hestens egen munn:
«NFF sparker Syphilia»

Publisert første gang: 3. februar 2000
Oppdatering: Ikke ennå

Mandag 10. januar:
NFFs generalsekretær Trond Andreassen ringte ved 11-tiden. Etter litt prat om været sa han at styret i løpet av helgen hadde kommet til at PROSA trengte å fornyes, og at jeg ikke var den personen som skulle stå for denne fornyelsen.

Dette kom som lyn fra klar himmel, så jeg ba om betenkningstid da Andreassen samtidig spurte om jeg ikke kunne gjøre ferdig nr 1 og 2/2000 av PROSA for dem. Vi ble enige om å møtes 14.30 samme dag på hans kontor for avklaring.

Magefølelsen og rådføring med et par kolleger gikk i samme retning: En redaktør kan ikke sitte på oppsigelse. Selv om avskjeden var ledsaget av ros, dannet den likevel et brudd på tilliten mellom styre og redaktør. En redaktør som blir bedt om å gå, må gå på dagen.

Dette underrettet jeg Andreassen om på møtet vårt, og han uttrykte full forståelse for det.

På møtet leverte jeg et forslag til sluttavtale, der jeg skulle få oppgjør for allerede utført arbeid ifbm kommende numre, kr 80.000, samtidig som jeg to dager senere skulle overlevere NFF alt innkommet stoff til kommende nummer samt liste over bestilt stoff som skulle honoreres. Andreassen sa at han uten videre aksepterte denne avtalen, men ville drøfte den med John Stanghelle (leder) før han undertegnet.

Et kvartalstidsskrift som PROSA blir redigert med langsiktig perspektiv. De tre første årene tidsskriftet eksisterte, ble det avtalt med styret (med en slags evaluering) hvert år. Etter de tre første årene gikk tidsskriftet inn i foreningens langtidsprogram, med en treårsavtale mellom styret og meg. Alle avtalene var muntlige, i samsvar med den gjensidige tillit mellom styret og meg. - Flere ganger snakket jeg med Stanghelle om hvor lenge det kan være naturlig for en redaktør å bli sittende. Jeg hadde tydelig uttrykt at jeg gjerne ville sitte ut år 2000, men neppe noe lenger.

Jeg hadde hele tiden kommunisert godt og fortløpende med både styreleder og generalsekretær - mest om enkeltsaker som det kanskje kunne være aktuelt å skrive om, men også en gang iblant om prinsipper og tanker ifbm redigeringen av PROSA, og jeg fornemmet aldri noen uenighet. Faktisk snakket vi også flere ganger om det strukturelle forholdet: Styret kan ikke instruere eller irettesette redaktøren. Dersom det skulle oppstå misnøye, har styret bare en ting å gjøre: kaste redaktøren.

Jeg hadde derfor ingen grunn til å tro på Andreassens begrunnelse om "fornyelse". Den var rett og slett for tynn.

Da Dagsavisens Anders Giæver ringte meg samme ettermiddag for en kommentar, var det naturlig at jeg sa det jeg mente: At avskjeden måtte ha en sammenheng med mine portretter av Mork og Nygaard (3/99) og bråket fra professorene i Bergen (4/99).

11/1 brakte Dagsavisen nyheten, der de hadde innhentet kommentarer fra meg og fra påtenkt styreleder Trond Berg Eriksen.

Samme formiddag ringte Andreassen og var opprørt over at jeg hadde luftet en teori om begrunnelsen for min avgang som avvek fra styrets begrunnelse. Han mente jeg opptrådte illojalt.

Et par minutter senere ringte John Stanghelle og var mer enn opprørt. Han var rasende. Han sa det var en råtten oppførsel fra min side å "rykke ut i pressen med slike spekulasjoner" etter alt det NFF og han personlig hadde gjort for meg.

Hadde de ikke tenkt at avisene ville snappe opp denne saken? Hadde de trodd at en redaktøravskjedigelse i et tidsskrift som PROSA ville gå ubemerket hen? Trodde de at alle ville kjøpe styrets offisielle begrunnelse? Mente de at jeg var bundet til å gjengi den? Hvorfor var det så fryktelig om å gjøre for dem - trenede offentlighetspersoner - at jeg ikke sa hva jeg mente?

12/1 hadde jeg avtalt møte med Andreassen for overrekkelse av de siste artiklene og undertegnelse av sluttavtalen.

Da jeg kom, satt også Stanghelle der. Stemningen var meget amper. Denne dagen - onsdag - hadde også Dagbladet og VG brakt saken. Begge avisene hadde trykt kommentarer fra både meg og dem. Et planlagt innslag i "Dagsnytt 18" kvelden før var blitt stanset av Andreassen, som hadde fått sin nabo, programlederen Kai Sibbern med på at avgangen var helt udramatisk. Jeg var svært fornøyd med at det ikke ble noe radioinnslag, for jeg var allerede utslitt av alle telefonhenvendelsene, og hadde tenkt å rose Andreassen for dette, men det var liksom ikke noen stemning for slike kommentarer.

Det var "to mot en" på møtet, men slikt må man ofte finne seg i. Jeg lot som ingen ting, og overrakte artiklene med disketter og honorarskjemaer, samt en utførlig liste over hva som fantes og hva som var under bestilling, deriblant hele arbeidsskjemaet til den faste spalten "Kortversjonen", som blir planlagt nøye lang tid i forveien og som jeg hadde gjort avtaler til i flere år fremover. - John Stanghelle tok imot papirene og gjorde notater etter som jeg kommenterte enkeltsakene.

Så ba jeg om sluttavtalen. Da reagerte de begge to straks negativt: Den kunne ikke undertegnes ettersom NFF følte at de ikke hadde fått noe for de 80.000 kr som jeg krevde. Jeg måtte gjøre ferdig nr 1 og 2/2000, så skulle jeg få honorar.

Jeg sa at dette var uaktuelt. For det første var jeg avsatt, og kunne ikke fortsette å redigere bladet. For det andre redigerte jeg tidsskriftet - med nødvendighet - med et års perspektiv fremover. Det jeg hadde krevd, var for arbeid jeg allerede hadde utført.

Dette ville de ikke akseptere: Jeg måtte "levere" mer, eventuelt måtte jeg "dokumentere" utført arbeid.

Nå var stemningen mer enn amper; den var fiendtlig. Jeg minnet dem om at forut for PROSAs tilblivelse (med start 1/95) hadde jeg arbeidet for full motor i trekvart år med planlegging, uten å motta eller kreve noen form for honorar. Mitt arbeid ble betalt i ettertid. Det var blant annet derfor jeg krevde dette sluttbeløpet, som dessuten var meget lavt regnet. Jeg hadde heller ikke krevd noe for tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med oppsigelsen. Godtok de ikke dette beskjedne kravet, måtte jeg gå til min fagforening, Norsk Journalistlag, og da ville det dreie seg om ganske andre beløp.

Stanghelle sa at jeg ikke burde komme med slike trusler, og at de i virkeligheten ikke hadde noen avtale med meg ut året.

Nå hadde jeg fått nok og ville gå. Da undertegnet de sluttavtalen.

Etter dette meget ubehagelige møtet anså jeg meg ferdig med PROSA og NFF. Det var blitt onsdag den 13/1. Imidlertid ringte "alle" - både aviser, radiokanaler og ikke minst sympatiserende privatpersoner og kolleger - slik at det var umulig å få fred. Ikke minst min samboer, som holder på å skrive en bok, fikk ikke ørens lyd. Vi bestemte oss derfor for å reise til fjells. Her har det til tider vært nødvendig å stenge av telefonen for å få arbeidsro.

Det er derfor - i lys av dette - nokså underlige påstander når både Trond Andreassen, John Stanghelle og Trond Berg Eriksen gang på gang i avisene hevder at jeg har regissert hele saken og nærmest skal ha manipulert den samlede presse. Dette er utsagn som er avgitt i affekt. Et eller annet er gått galt i forhold til hva de hadde forestilt seg, og så fortsetter de å "kaste seg over" meg istedenfor å granske hva som gikk galt, og hva det var de hadde forestilt seg.

Jeg synes ikke avisene er sted for å drive med skittkasting om detaljer, men her på mitt egen nettsted føler jeg behov for å tilbakevise en del av påstandene:

* Trond Andreassen sier i Nationen 13/1-2000 at NFF-ledelsen forgjeves prøvde å få meg til å trykke bestemte ting i PROSA (en anmeldelse av Trond Berg Eriksens "Sakprosa"-verk, og en tale Francis Sejersted holdt på årsmøtet 1998).

Jeg har aldri registrert noe slikt press eller forsøk på press fra NFF-ledelsens side. Derfor er det veldig interessant å notere seg at Andreassen så uoppfordret gir seg selv en så tvilsom utgiverrolle.

* Trond Andreassen til Nationen 13/1: "Vi har heller ikke fått gjennomslag for at Prosa burde ha en fyldig dekning av alt som skjer på det elektroniske området."

Gjennomslag hos hvem? Andreassen har aldri luftet noe slikt behov overfor meg, og det har han heller ikke hatt grunn til, for Prosa har hatt bedre dekning av det elektroniske området enn noe annet kulturtidsskrift i Norge.
Trond Andreassen snakker usant, og han vet det.

* Trond Andreassen til Aftenposten 13/1: "Avskjedigelsen kan ikke ha kommet som noe sjokk på Mari Toft".

Selvfølgelig kom det som et sjokk. Hvis det ikke skulle ha kommet som noe sjokk, måtte det være fordi - som jeg tror, og Andreassen hele tiden har benektet - Mork- og Nygaard-saken lå bak. Men det falt meg ikke på noe tidspunkt inn at noe slikt skulle skje.

* Trond Andreassen til Morgenbladet dagen etter, 14/1: "Da jeg meddelte nyheten til Toft på mandag sa hun at avgjørelsen ikke kom som noen overraskelse".

Dette er ganske enkelt løgn. Jeg vet ikke hvorfor det er viktig for Andreassen å fremstille det slik.

* Trond Berg Eriksen i Dagbladet 18/1: "Dagbladet (...) fant det forenlig med kritisk journalistikk å kolportere Tofts private mistanker uten å sette spørsmålstegn ved dem. Terje Mosnes gjengav hennes utbrudd ord for ord som sine egne kommentarer til saken".

Dagbladet intervjuet meg, og de intervjuet Eriksen. Mer er det ikke å si om det.

* Trond Berg Eriksen i Dagbladet 18/1: "Enhver redaktør og journalist må ha full frihet til å gjøre tåpelige ting - selv om det kanskje bør finnes visse kvotebegrensninger."

Mulig det, men det svekker Eriksens påstand om at Mork- og Nygaard-saken ingenting har å gjøre med min avskjed.

* Trond Berg Eriksen i Dagbladet 26/1: "Et redaktørskifte var allerede forberedt i lang tid."

Dette er helt nytt for meg, og i så fall: i hvilke organer? Han sier selv (i samme lange kronikk) at styret i hele 1999 ikke behandlet Prosa før i november, og selv satt han ikke i styret før fra mars 1999. Dette redaktørskiftet kan med andre ord ikke ha vært planlagt noe annet sted enn i Eriksens eget hode.

* Trond Berg Eriksen i Dagbladet 26/1: "Da hadde det allerede vært mindre gnisninger mellom redaktøren og styret på grunn av økonomiske spørsmål, bl.a. om annonseakvisisjon og web-sider, hvor redaktøren ville kvittere ut penger hun ikke disponerte."

Dette er meget sterke påstander, og må sees som et utslag av Eriksens svært følelsesladde lesning av styrepapirer.

For det første har en eventuell misnøye fra styrets side aldri vært uttrykt overfor meg. Og det er ikke så rart, for jeg har holdt meg til budsjettene.

For det andre: Annonseakvisisjon har selvfølgelig aldri vært mitt ansvar, men Trond Andreassens.

For det tredje: Når det gjelder web-sidene, er påstanden enda mer underlig. Jeg henvendte meg til styret i NFF i fjor i et notat og ba om å få midler til å lage eget nettsted under NFF-domenet. En viktig begrunnelse var at en forening som NFF bør gå foran med et godt eksempel og betale ordentlig honorar til forfattere for elektronisk gjenbruk av stoffet deres. Noen øremerkede midler fikk jeg ikke, under henvisning til at det var midt i budsjettåret. Men jeg fant ut at det var så viktig med en eller annen nettpresentasjon, at jeg i samråd med generalsekretæren belastet redaksjonsbudsjettet med 20.000 kroner for iallfall å få laget registersider med oversikt over artikler som har stått på trykk. Dermed har Prosa faktisk hatt nettsted, selv om de har vært rudimentære.

* Trond Berg Eriksen i Dagbladet 26/1: "Mari Toft var aldri ansatt som redaktør, men redigerte tidsskriftet nummer for nummer på freelancebasis."

Jeg skulle gjerne se den redaktør som kunne redigere et tidsskrift nummer for nummer på frilansbasis - eller den utgiver som kunne finne på å gå inn på en slik ordning.

Jeg var engasjert først på ettårsbasis, og fra 1998 på treårsbasis. Inneværende periode varte frem til årsskiftet 2000/2001.

* Trond Berg Eriksen i Dagbladet 26/1: "Styret så visse tendenser til innavl som den ville komme i forkjøpet."

Jeg skulle gjerne vite hvilke tendenser til innavl styret så - hvis styret så noen slike. Det er første og eneste gang jeg har hørt denne påstanden fremført.

* Trond Berg Eriksen i Dagbladet 26/1: "(Et styremedlem) ville at Mari Toft skulle fortsette til evig tid".

Det var jo hyggelig, men jeg tviler på om det kan være helt sant.

Forøvrig melder Eriksen her at to styremedlemmer gikk imot avskjedigelsen. Tidligere har Trond Andreassen i alle fora hevdet at vedtaket var enstemmig.

* Trond Berg Eriksen i Dagbladet 26/1: "... allerede samme formiddag (10/1) oppsøkte hun så mange avisredaksjoner hun kunne rekke med sin versjon av historien hvor Mork, Nygaard og TBE spilte en hovedrolle i et angivelig attentat mot ytringsfriheten. De fleste medier slukte denne versjonen uten å tenke en tanke."

Ord blir fattige.


EXTRA EXTRA:

PROSA OG PENGENE

Ved månedsskiftet januar/februar - etter tre lange uker! - har det plutselig dukket opp forlydender om at mine økonomiske disposisjoner med Prosa kunne "diskuteres".

Penger kan ALLTID diskuteres, og enhver person som disponerer et budsjett, vil gjøre det på sin egen måte.

Men bak slike forlydender ligger ofte insinuasjoner om at alt ikke har vært som det skulle. Det ønsker jeg naturligvis ikke å ha hengende på meg. Derfor ENDA en liten redegjørelse:

Det kan når som helst dokumenteres nøyaktig hva det har kostet å lage Prosa, nøyaktig hvem som har fått betalt hvor mye til enhver tid, og for hva. Regnskapene er åpne, og forhåpentligvis forståelige for alle (de ligger hos regnskapsføreren i NFF).

Prosa har de siste årene hatt et budsjett på kr 650.000. Her er alle utgifter inkludert: Honorar til redaktør og bidragsytere, alle andre redaksjonelle honorarer, administrativt arbeid og produksjonsutgifter som design, layout og originalfremstilling, trykking, utsendelse og portoutgifter. De eneste utgiftene som ikke er dekket av budsjettet, er selve regnskapsførselen. Den ble utført i NFFs administrasjon.

Tar man hensyn til at de fleste tidsskrifter Prosa kan sammenligne seg med, har budsjetter som ikke inkluderer alt, for eksempel redaksjonell lønn og honorarer, eller der en del av utgiftene belastes utgiveren direkte uten å gå gjennom tidsskriftbudsjettet, er Prosas regnskap lavt, og Prosa har vært et meget rimelig tidsskrift for utgiveren.

Selvfølgelig har jeg brukt forbindelser jeg kjenner fra tidligere - det gjelder både trykkeri/produksjon og frilansmedarbeidere. Jeg har jo vært i bransjen i 27 år og opprettet en del forbindelser med dyktige folk. Men jeg har faktisk i like stor grad vært "dristig" og brukt helt ukjente krefter. F.eks. når det gjelder trykkeri, startet jeg med et jeg ikke hadde brukt før, men gikk senere over til et trykkeri jeg kjente fra før, som viste seg både bedre og rimeligere. På layoutsiden har jeg også benyttet både ukjente og kjente folk. Og når det gjelder frilansere har jeg benyttet en lang rekke både gamle og nye forbindelser - og refusert like mange.

Sidetoppen