ARKIV (Gunnar fra Unnarennet)

Gunnar i alle kanaler

Sex selger. Men til hvilken pris? Mange mente nok at det var å tøye den en anelse for langt da Gunnar fra Unnarennet døpte sitt store bokprosjekt i høst Korleis gjer han det? Einar i tre kanalar når det han hadde fått prosjektstipend til, var en letterversjon av norsk målstrev i etterkrigstiden.
     På et eller annet tidspunkt må det ha gått opp for Gunnar at ikke alt kan fremstilles med en populariserende vri, og derfor har han hoppet over på en ny hest midt ute i elven, så å si, eller mer presist den selvantennelige cocktail: Sex og NRK.
     Det var likevel ikke Gunnar, men min gamle venn Hydro Halvorsen som foreslo at vi skulle dra på Smuget straks etter NFFs forfatterseminar om hvordan man skal forenkle sin vitenskap for å oppnå massenes yllest, og prøve ut teoriene ute blant folk.
     Hydro kunne virkelig trenge det. Under hele seminaret hadde han gang på gang bevist sin totale mangel på publikumsappell. Hydro er typen som tror at det brede lag står forventningsfullt klar til å motta alt det som kan tilflyte dem fra en egalitært innstilt elite. Men ville han på kjøret, var det greit nok for oss.
     Jeg hadde vel ingen anelse om at Smuget nettopp denne kvelden var fylt opp av trendkonsulenter fra NRKs utallige nye programredaksjoner, som alle hadde satt seg fore å finne ut hva folk flest ville ha, og virret rundt med spørreskjemaer så tykke som bøker.
     Når i tillegg de fleste sitteplassene var okkupert av forleeggere som knipset ivrig med fingrene og skaffet bøttevis med flytevarer til allerede halvt bevisstløse poeter, og en kontingent med engstelige oversetterdamer som satt ytterst på stolene og betalte sine drinker selv, da er det lett å skjønne at alt det Oslo sentrum måtte ha av såkalt vanlige efolk hadde måttet finne seg andre steder å gå for å slukke tørsten.
     Det gjorde nå ingenting. Jeg har alltid ment at hvis man virkelig ønsker å nå ut til folket, får man meddele seg på skrapelodd. Men Gunnar fra Unnarennet hadde festet seg ved noe Andreas Hompland hadde sagt, at virkelig innsikt oppnås når du forstår at hele din viten kan uttrykkes i et ordspråk. Kanskje det første signal fra ansvarlig opphavsrettslig hold om at kvantitetskriteriene for stipend en gang vil måtte vike for kravet til kvalitet? Kanskje. Men da jeg ikke kunne unngå å høre Gunnar lire av seg en temmelig lang beskrivelse av Jesu lignelse om bukken og havresekken for en gjeng måpende unge programsekretærer, innså jeg straks at faren ikke er overhengende.
     Med Hydro gikk det langt verre. Når han er på sjekkern, opptrer han på en måte som kan få selv den mest ellevilt heteroseksuelle kvinne itl å bli fanatisk tilhenger av kunstig befruktning. Derfor kom det ikke som noe sjokk på meg da jeg hørte at han hadde manøvrert seg opp i skjørtene til en professor i massekommunikasjon og kommet med upassende forslag om hennes kanaler. Selv hadde jeg snudd ryggen til et øyeblikk for å kommunisere mine egne nyanserike synspunkter på meningsmålinger som demokratisk verktøy for en gruppe kjekke nyhetsopplesere, så alt jeg så var en dame i fullt firsprang etter Hydro Halvorsen nedover Smugets trange trapper idet hun slo og slo etter ham med håndvesken og illskrek plattheter. En situasjon så klisjéfylt at det mest av alt minnet om et kveldsprogram på TV. Man kunne med andre ord like gjerne ha holdt seg hjemme.
     I mellomtiden hadde Gunnar fra Unnarennet funnet seg et helt annet nedslagsfelt. I barkøen betrodde han meg at han forlengst hadde oppgitt feminister til fordel for mer medgjørlige representanter for det undertrykte kjønn. Jeg måtte hjelpe ham å bære små glass med farris bort til det stillferdige hjørnet der han hadde slått seg ned hos en håndfull oversetterdamer. Her satt han og redegjorde for intelligentsiaens rolle, som er å fortolke sin samtid. Men selvsagt bare dersom det kan kaset noe av seg. Hvis ikke, må samtiden fôres med lettere saker. Damene uttrykte lavmælt bifall. Deilige oversettere! De er lette å tilfredsstille og ikke plagsomt selvhevdende, de er vant til å få navnet sitt skrevet med små bokstaver. Litt dårlig ånde, for de har ikke råd til å spise annet enn kål. Men ellers greie å være sammen med.

(Trykt i NFF-NYTT 3/1993.)

Tilbake til Syphilias nett