ARKIV (Gunnar fra Unnarennet)

Gunnar greier det igjen

Helt siden høstens bokmesse har Gunnar fra Unnarennet kjørt drosje istedenfor å skrive videre på sin neste bok. Han sier det er en solidaritetshandling for Oversetteraksjonen, men jeg er temmelig sikker på at årsaken er en ganske annen: Gunnar ønsker å starte eget forlag, og trenger startkapital.
     På bokmessen satt Gunnar nemlig som et heltent skolelys under NFFs seminar om hvordan man starter eget forlag. En som selv hadde eget forlag – det nå forhenværende forlaget Ad Notam – fortalte hvor greit og hvor billig allting er. Blant annet kunne man få et fullt ferdig setteri på gata for 10.000 kroner, sa han.
     I virkeligheten koster det naturligvis tre-fire ganger så mye, pluss moms, men mannen kan umulig å ha rukket å finregne på det. Han satt vel omtrent på den tiden og regnet ut hvor mye han kunne ta inn hvis Gyldendal kjøpte opp forlaget hans med inkassotrusler og det hele.*
     Gunnar har heller ikke kalkyler som sin sterke side, men han er forlengst forbi det stadium da det nyttet å snakke fornuft til ham om slike ting. Dette har jeg ikke fra ham selv, men fra vår felles – forhenværende? – forlegger, som jeg spiste lunsj med forleden; en arrogant fyr som jeg hadde tenkt å lufte mitt eget bokprosjekt med, selvbiografien Hvem er vel jeg .
     Men han ville ikke snakke om noe annet enn Gunnars nye bok og  at han ikke ville miste den for alt i verden, og hva skjedde? Kremtoppen går hen og vil starte for seg selv.
     Jeg kunne opplyse at jeg kjente litt til Gunnars økonomiske forholod, og at han ikke trengte å bekymre seg. Dessuten er det overhodet ikke noe problem for de etablerte forlagene når frihetstrangen fra tid til annen rir en forfatter: Det er bare å snu litt på ideen med gylne fallskjermer og spenne ut et gyllent seil som en kreativ og ustrukturert skribent kan hoppe ned i når det blir for hett om ørene med alle realitetene.
     Forleggeren satte pris på den kunnskapen jeg formidlet – selv om det sant å si ikke var annet enn forrige forleggergenerasjons aller mest utbredte kjerringråd – og derfor kvitterte han med å fortelle hvorfor han ønsket så inderlig sterkt å få Gunnar fra Unnarennet tilbake til folden. Det var selve konseptet hans, boktittelen.
     De var riktignok ikke blitt helt enige om den endelige formuleringen. Men såpass kunne han si at det ble enten Kronprinsen ser tilbake, Kronprinsen ser rett frem , eller Kronprinsen ser seg til begge sider .
     Selv pusler jeg med mitt. Det er sannelig ikke rart at flere og flere forfattere ser seg lei på at forleggerne stikker alle inntektene i egen lomme etter å ha kommet med en masse fornærmelser om bokens salgspotensial. Jeg vurderer derfor nå å komme på solsiden selv ved å starte eget forlag. Noe med tyngde. Ingenting er vanskelig når desktop er inne og highbrow er ute.

* Det er Dag Gjestland som omtales   her.

(Trykt i NFF-NYTT 1/1992.)

Tilbake til Syphilias nett