ARKIV (Gunnar fra Unnarennet)

Nytt marked for Gunnar

Gunnar fra Unnarennet er på rømmen fra sin siste erobring. Hun begynte å stille krav til ham. Derfor var det ikke mulig å få med Gunnar på NFFs forfatterseminar om hvilke krav man skal stille til pressen. Jeg tok med meg Hydro Halvorsen i stedet – et naturlig valg, for Hydro har uformell NFF-rekord i høflige avslag fra redaktører. Men det ble en pinlig forestilling for Hydro og ikke minst for meg som hadde brakt ham inn i varmen.
     Men først noen ord om Gunnars siste erobring. Jeg traff henne i et dameselskap forleden, og det var da jeg skjønte at laknene ikke var så hete lenger. Ingenting er så kjedelig som rene dameselskaper, for det tar aldri mange minutter før de begynner å syte om mennene sine. Men ta dem med, så vi andre kan inspisere dem? Ikke tale om.
     Som vanlig var det straks noen som sa: “Menn altså! I begynnelsen er de så oppmerksomme. Men i det øyeblikk du begynner å stille krav til dem...” Resten druknet i bekreftende rop fra alle de andre, og i det samme skjønte jeg at det var Gunnars nye erobring som hadde talt. Da var det ikke vanskelig å tenke seg resten.
     Og det var bra, for ellers hadde jeg lett høyt og lavt etter Gunnar i dagevis. I stedet kunne jeg slå meg til ro med at han med stor sannsynlighet spankulerte omkring på den greske øya Skopelos med alle følehorn ute.
     Hydro Halvorsen er ingen vinnertype, men desto mer mannevond. Alle vet at en pitbullterrier er reinkarnasjonen av en refusert forfatter. Selv kan jeg skryte av at jeg ikke engang vet hvordan Aftenpostens standardavslag ser ut, men det kan jo skyldes at jeg aldri har sendt noe dit.
     I min ungdom fikk man ikke sommerjobb engang i  Aftenposten hvis man ikke nedsteg direkte fra en Aftenposten-familie; nå har de både nordlendinger og a-endinger, men Hydro fortsetter de å nekte spalteplass.
     På forfattermøtet lot han det til gjengjeld hagle over redaktørenes hoder med eksempel etter eksempel på pressens unnfallenhet gjennom en tidsperiode som sammenfalt med hans eget refuserte liv.
     I pausen ville jeg gå, men plutselig dukket Gunnar opp med en ny og kreativ aura omkring seg. “Et annerledes tidsskrift er ved å se dagens lys,” erklærte han. “Et uavhengig organ med overveiende kulturstoff og tyngre tankegods.”
     “Jeg har skrevet en kronikk,” sa Hydro.
     “For sent,” sa Gunnar. “Bladet er fullt.” Hans blikk unnvek Hydros. Jeg trakk meg skamfull bort.
     Tidsskrift er tingen. Alle vet at bøker ikke selger; selv NFF må subsidiere forlagene med prosjektstipendene sine. Og at avismarkedet er mettet, burde vi vite etter Blikk og Osloavisen , og hvem husker vel ikke Avis 1980. Det er bare så ergerlig at Gunnar er første ute igjen.
     Når det gjelder blader fins det ingen gyllen middelvei. Enten stiller man alle kravene selv, eller så er det bare å stille seg bakerst i klagekøen.

(Trykt i NFF-NYTT 2/1992.)

Tilbake til Syphilias nett