SOMMERFØLJETONG 2006:
SYPHILIAs MARATONLESING AV NORSKE ROMANER

Lagt ut 6. juli

Johann Grip: Den korte veien hjem. Cappelen 2005.

To østerrikere, som kom til Sverige på 50- og 60-tallet og har mistet hver sin ektefelle underveis og senere funnet sammen, humper seg gjennom hverdagsstrevet med innvandreres sparsommelighet, materielt og følelsesmessig.

     I den postmoderne idrettsgren å bruke så mange ord som mulig på så lite handling som mulig, har forfatteren greid å skape et univers, ja et forfriskende underlig et, der det meste står helt dundrende stille.

     Han gjør også noe så sjeldent i norsk samtidslitteratur som å beskrive økonomisk trengsmål. Og han klarer på et skjevt vis å fremstille et tverrsnitt av et nordisk bygdesamfunn.

     Tekstprøve:

”Gretchen glattet over og spurte om det var noen fine tilbud fra Kronhallen i dag. For ikke så rent sjelden var det gode tilbud på Löfbergs Lila eller store økonomipakker man visste man ville få bruk for. Det er nesten alltid noen gode tilbud, bare man passer på og ikke kjøper annet enn det man uansett vil komme til å trenge, sa Gretchen. Ellers blir man bare lurt til å kjøpe ting billig som man ellers aldri tenkte på å skaffe seg, fortsatte der Vater, på dette punktet var de samkjørt som togskinner.” (s. 35–36)

”Og da det hadde gått litt tid og Gretchen virket mer fornøyd, tørket hun gjerne en tåre og smilte matt til der Vater, mens hun prøvde seg på en kort vits. Hopplöst fall. Doktorn grät, sa hun gjerne mellom snufsene, og tilføyde: Men det er nå en gang den veien vi alle skal vandre, ikke sant, Vati?” (s. 53)

Til startForrigeNeste