SOMMERFØLJETONG 2006:
SYPHILIAs MARATONLESING AV NORSKE ROMANER

Lagt ut 24. juli

Anne B. Ragde: Eremittkrepsene. Oktober 2005.

Dritbra ukebladføljetong. Uten hemninger av noe slag pøser hun ut meter på meter med søt og klebrig, møkkete-moderne triviallitteratur så det gviner. Her spares det ikke på noen såpeoperaklisjeer. Raust servert. Glimrende flyplasslektyre. Null litterær verdi. Bare børs – ingen katedral.

     Ragde ler nok hele veien til banken nå. Hun er en skarp dame og vet at når innkjøpsordningen som skal sikre den smale litteraturen, premierer dette her, ja da er det jo ingen vits i å skrive noe annet enn med aller bredeste penn. Anne B. Ragde er en ytterst kompetent skribent som har inngått en pakt med opplagsdjevelen. Hun er sikkert i stand til å skrive mer krevende ting, men trash-litteratur har en tendens til å ”ta” en forfatter. Gradvis mister man evnen til mer.

     Kort sagt: Svært velskrevet vås, misbruk av ordningen.

Tekstprøve:

”-Det er faktisk ikke Gunnar sin skyld at du bare sitter og syns synd på deg selv.

     -Og hvem skal gjøre det, om ikke jeg? Syns du synd på meg? Syns Gunnar synd på meg?

     -Men mor ... Jeg skjønner ikke. Vil du at folk skal synes synd på deg? Er det det du vil? Er ikke det egentlig litt ... pinlig?

     -Litt sympati hadde ikke vært av veien ...” (s. 196)

”Hun forsøkte å være blid og hyggelig. Det hjalp ikke. Hun forsøkte taushet og avstand. Det hjalp ikke. Hun forsøkte å jatte med. Det hjalp litt, men det lå ikke for henne, det å være enig i at alt var galt, at byfolk på ligningskontoret var idioter som ikke skjønte en bondes hverdag, at Landbruksdepartementet bestod utelukkende av skrivebordsfascister og at Kai Roger var en forbannet pyse som ikke ville kjøre den gode traktoren hans bare fordi førerhuset ikke hang forskriftsmessig fast lenger, på grunn av rust.” (s. 246)

Til startForrigeNeste