SOMMERFØLJETONG 2006:
SYPHILIAs MARATONLESING AV NORSKE ROMANER

Lagt ut 2. august

Morten Øen: Øyets trang til mykhet. Oktober 2005. (Oktober eies av Aschehoug.)

Prosjektet synes å være det relativt uoriginale å etablere en glassvegg mellom hovedpersonen og omgivelsene. Det blir mye tenking og føling, og lite handling, helt i tråd med dagens oppskrift på norsk romanskriving. Selv konsulentene må da bli lei av dette etter hvert?

     Det konkrete består her i en fødsel som strekker seg over 121 sider, der ”jeg” er ”han” mens ”hun” er ”du”. Et nokså umulig grep. Forfatteren skal ha poeng for sin vilje til å eksperimentere, men dessverre er dette et eksperiment der leseren ikke på noe tidspunkt er tatt med i betraktningen.

     Det kan være fordi forfatteren egentlig er lyriker og har glemt å skifte gir. Lyrikere dveler nødvendigvis ved hvert eneste ord. Gjennom en hel roman fremstår det som uutholdelig blyanttygging.

Tekstprøver:

”Du har rier hvert tiende minutt. Når stønning og pust bryter gjennom halvmørket og overdøver hvesingen av oksygen og lystgass, tenker han på noe viktig han burde huske til senere. Han lener seg til høyre og roter i bagen deres etter den lille boken han noterer slikt i, men finner den ikke.” (s. 9)

”Han har sett dette barnet trekkes ut av buken din for bare tyve minutter siden. Han vet at dere har vært to om det. Når han holder det i den hvite kummen full av vann som holder 37 grader celsius, får han likevel ikke følelsen av å eie, av å ha prestert, av å være en del av det. Han tenker grundig på dette, at også dette er ting han ikke kan si ...” (s. 42)

”Han ser. Han leter etter ord, men de glipper. Han tenker: Ord. Ord som beskriver andre ord. Ord som glipper. Et ansikt som ikke fester seg, tenker han. Og det gir av en eller annen grunn mer mening. Mer mening, hvisker han så lavt han kan. Han lener seg tilbake. Puster inn, puster ut. Slapper av.” (s. 69)

Til startForrigeNeste