SOMMERFØLJETONG 2006:
SYPHILIAs MARATONLESING AV NORSKE ROMANER

Lagt ut 2. juli

Matias Faldbakken: Snort stories. Cappelen 2005.

Mange anmeldere har vært over seg av begeistring over denne boka, antakelig fordi den er så ”frekk” (revolt, negasjon, vold, rus  og eskapisme, gisper forlaget på baksiden). Hva gjør det vel da at man alt på første side finner en stavefeil på engelsk og en språkfeil på norsk.

     Men det er et annet forhold som gjør at man gnir seg vantro i øynene når det gjelder denne boka. Den består av ti historier, alle sammen artikler eller intervjuer. Samtlige har stått på trykk før, i aviser, tidsskrifter eller andre bøker, de fleste på tysk eller engelsk.

     Boka er innkjøpt som ”ny norsk skjønnlitteratur”. Men teksten er altså ikke ny, den er ikke norsk, og den er ikke skjønnlitterær. Den foreløpige premien for usannsynlig utnyttelse av innkjøpsordningen må med andre ord gå til Cappelen. Men man må kanskje være forsiktig med premieutdeling så tidlig i bunken. Her kan overraskelsene stå i kø.

     Nå viser det seg riktignok at mange av intervjuene i boka ikke inneholder et sant ord, noe både forfatter, forlag og store deler av anmelderkorpset synes er fantastisk festlig. Men å kalle det skjønnlitteratur fordi tilsynelatende autentiske intervjuer viser seg å være fulle av jug, er nok å vise et overmål av dikterisk frihet på utgiversiden.

     Tekstprøve:

”Jeg satte meg til med PhotoShop og scannet både arkene og konvolutten før jeg skrev noe som helst på dem. Så mailet jeg to jpegs til Fleming. En jpeg var av den u-påskrevne konvolutten, den andre jpeg’en var en scan av det rene brevpapiret. Filene var på ca 180k hver, altså relativt små.” (s. 65)

”På posthuset fikk jeg frimerkene jeg trengte for å sende brevet av gårde som A-post. Klokken var omkring halv fem på ettermiddagen. Jeg gikk hjem og satte meg til med noen øl, jeg drakk meg ikke full, bare litt susete, sånn passe som man pleier i ukedagene. Et par sit-coms fikk meg i humør, jeg tok en øl til, ringte et par venner for å slå av en prat (bl.a. den allerede omtalte Charlie som både hadde fått seg juling og dame i løpet av helgen), jeg somlet rundt til det begynte å nærme seg midnatt.” (s. 67)

Til startForrigeNeste