Sommerføljetong
2006:
Syphilia
leser og lider for deg
NYE
LESERE START HER • Syphilias SPHLOGG • Andres
kommentarer til sommerføljetongen
SISTE NYTT: 8.
august
7.
august:
«Penger
på bok»: Syphilia-kronikk i Aftenposten. Sommerføljetongen
er også tema i Dagsavisen og Klassekampen lørdag
5. august. Dette
er siste oppdatering av denne siden. Nytt om føljetongens
tema kommer enten i svarbloggen eller på Syphilias
SPHLOGG
4.
august:
Førti
dagers lesing er over. Flere
tusen har fulgt med tross sommervarmen. Takk for følget! Her
er:
Syphilias
sluttkommentar
3.
august:
Tor Eystein Øverås:
Til. Gyldendal. Forlaget
må på et eller annet tidspunkt ha kalt denne boka
roman, for den er velvilligst innkjøpt av Kulturrådet som
roman. Den er blitt anmeldt flere steder, og ingen av anmelderne har
oppfattet den som roman... LES MER
2.
august:
Morten Øen: Øyets
trang til mykhet. Oktober. Prosjektet
synes å være det relativt uoriginale å etablere
en glassvegg mellom hovedpersonen og omgivelsene. Det blir mye tenking
og føling, og lite handling, helt i tråd med dagens oppskrift
på norsk romanskriving... LES MER
1.
august:
Øyvind Vågnes:
Ekko. Tiden. Flinkheten
briljerer i denne boka, som er overkomponert og undereksponert. Det litterære
byggverket skal ikke være synlig i en roman;
her buler det ut i alle retninger så man skulle tro det var en
arkitektkonkurranse... LES MER
31.
juli:
Linn
Cecilie Ulvin: Nærmere kjærligheten.
Tiden. Billedkunstner
jobber seg opp til en utstilling som skal overgå alle
utstillinger. Innklippet får vi anledning til å leve oss
inn i en pyromans fordekte form for ekshibisjonisme. En uvanlig og svært
god idé... LES MER
30.
juli:
Bård
Torgersen: Alt skal vekk. Oktober. Å skildre
et menneskes personlige undergang er et interessant og ambisiøst
prosjekt. Det krever sin forfatter. I dette forsøket
får man dessverre følelsen av at forfatteren aldri har opplevd
noe alvorlig selv. Pappfigurer snakker forbi hverandre i store
snakkebobler... LES MER
29.
juli:
Lene
Therese Teigen: Utro. Aschehoug. Noen
slutter aldri å spørre seg selv: ”Er jeg egentlig
helt lykkelig nå? Egentlig? Helt? Lykkelig? Akkurat nå?” Som
regel ender det i skilsmisse, og det er mulig at enkelte slike nyskilte
narsissister har utbytte av å lese
bøker som dette for å trøste seg selv... LES
MER
28.
juli:
Vidar
Sundstøl: Kommandolinjer. Tiden. På skrivekursene
lærer elevene av en eller annen grunn at
de må dvele maksimalt ved de aller mest dagligdagse selvfølgeligheter,
antakelig fordi man har innbilt dem at dette skal skape stemning... LES
MER
27.
juli:
Peter
Serck: Mistanker. Cappelen. Jeg-personen
sitter på kaffebar, tar telefoner og går litt
rundt i byen mens han vekselvis tenker på, vekselvis møter
alle han kjenner i en lang strøm. De har alle sammen noen problemer
de ikke greier å snakke om. Lettvint og overfladisk om ”eksistens”,... LES
MER
26.
juli:
Rune Salvesen: Pur morgen. Cappelen. Hovedpersonen
er en by, der hele denne ganske tynne boka foregår
i morgentimene en bestemt dag, og alt og alle berører hverandre.
Her gjøres dramatiske livsvalg i hver eneste drosjekø,... LES MER
25.
juli:
Einar
O. Risa: Kom, kom, hør nattergalen.
Tiden. Forfattere
som skriver romaner om virkelige personer, burde straffes ved at deres
egne liv ble tatt fra dem og gjort til gjenstand for andres frie fantasi;
ikke et sant ord skulle bli sagt om dem i all evighet. En grusom straff,
men ikke verre enn forbrytelsen de selv har begått... LES MER
24.
juli:
Anne B. Ragde: Eremittkrepsene. Oktober. Dritbra
ukebladføljetong. Uten hemninger av noe slag pøser
hun ut meter på meter med søt og klebrig, møkkete-moderne
triviallitteratur så det gviner... LES MER
23.
juli:
Erik Bakken Olafsen: Koranoid. Gyldendal. Rammehistorien
er en underholdende fremstilling av ”umulig barn
og håpløse foreldre”, her i form av en autistisk pasient
og hans sosionomer, men hovedbolken vrir det hele over i en nokså dyster,
nykonservativ rasisme... LES MER
22.
juli:
Kristine
Næss: Vanlig. H-Press. Dette
er en ”poetikk”, en metarefleksjon på 60 små sider ”om
det å dikte”, og har naturligvis ingen ting i innkjøpsordningen
for ny norsk skjønnlitteratur å gjøre. Det gjør
meg likevel litt vondt å kritisere innkjøpet,... LES MER
21.
juli:
Olav
Njølstad: Brennofferet. Gyldendal. En
slags spenningsroman ”with an attitude” fra forberedelsene
til USAs bombing av Hiroshima og Nagasaki i 1945. Innvevd: En modernisert ”Abraham
ofrer Isak”-historie... LES MER
20.
juli:
Christer Mjåset:
Verdens eldste mann er død.
Gyldendal. Nå for
tiden stiller ukebladene så spesifikke
krav til novellekunsten at mange ikke får trykt historiene sine der.
Da går
en del av dem til forlagene... LES MER
19.
juli:
Jon
Eirik Lundberg: Sverige. Aschehoug. Forlagsfolk
påstår alltid at 95% av alle innsendte romaner
straks blir refusert. Manuset til denne romanen må ha havnet i
feil haug. Det er umulig å tenke seg at noe forlag kan ha tatt
en slik ”tekst” alvorlig... LES MER
18.
juli:
Agnar
Lirhus: Skogen er grønn. Oktober. Alminnelighetene
eser ut og får voldsom betydning i denne boka – men
for hvem? Student sjølproletariserer seg for å finne
sannheten om noe, litt uvisst om hva. LES MER
17.
juli:
Lisa
Charlotte Baudouin Lie: Armløs slår
tilbake. Oktober. Stående applaus! Etter mer enn tre ukers lesing
av innkjøpte
bøker med kanskje bare tre-fire godbiter – endelig en bok
som er fabelaktig god! LES MER
16.
juli:
Gunnar Kopperud: Innvielse. Gyldendal. Meget
velskrevet, men ikke helt dramaturgisk vellykket, nærmest
litt ufokusert krigshistorie i thrillerkategorien. Her mangler ingen
virkemidler. Veldig skummelt, alt sammen, ... LES MER
15.
juli:
Odd
Klippenvåg: Prins Carlo. Cappelen. Det
synes å være en forestilling blant forfattere (og forleggere,
ikke minst) at hvis du drysser ut noen pikante mannfolkbladfantasier
og utvider sidetallet med litt hverdagsbesværligheter, måltider,
klær og kanskje et og annet ansiktsuttrykk, så har du litteratur.
Denne boka er en småpervers bondage-erotisk utstyrsroman... LES MER
12.
juli:
Øivind Hånes:
Pirolene i Benidorm. Gyldendal. Heia,
Hånes! Denne kjøper jeg gjerne inn.
Handlingen pendler mellom barndom/oppvekst i England der arbeiderklassegutten
Gordon hele tiden blir dupert av klassens forføreriske middelklassegutt,
og dagens Benidorm der fugleelskeren Gordon lar seg dupere – eller
ikke? – av gåtefull russisk
kvinne... LES MER
13.
juli:
Erik
Honoré: Kaprersanger. Gyldendal. Boka
starter med en norskfeil (da/når) og fortsetter med så mye
oppmerksomhet på seg selv at man et ørlite øyeblikk
kan lure på om forfatteren genialt driver gjøn med jeg-personens
selvopptatthet... LES MER
12.
juli:
Stig
Holmås: Trommeslageren fra Tourigo.
Gyldendal. Puling
i Portugal. Jon Michelet på tomgang. En endeløs
oppramsing av utenlandsk-klingende stedsnavn. Langtfra nok til å gi
leseren noen følelse av at forfatteren har noe å si... LES
MER
11.
juli
John
Hollen: Dødens gjøglere. Communicatio. Historisk
triviallitteratur er en eldgammel sjanger. Ingen nevnt, ingen glemt, det
vil si inntil en slik bok smetter inn gjennom innkjøpsordningen... LES MER
10.
juli:
Levi Henriksen:
Bare mjuke pakker under treet. Gyldendal. Tolv
gevaldige tåreperserier av noen julehistorier samlet i én
bok der dompappene skvetter, julesnøen laver ned og alle
får hverandre til slutt... LES MER
NY
i dag:
SKJEMAET
Alle de anmeldte
bøkene i én matrise:
Hvor skjer det? Hva lever de av? Handler det om
noe? Kan forfatteren
skrive? Snakker vi kunst
her? Burde den
vært
innkjøpt?
9.
juli:
Tormod Haugland: I den sjette verda. Oktober. Denne var småfestlig. Handler om sjelslivet til en eiendomsmegler.
Naturligvis handler det da også om penger, om troen på penger,
og faktisk ganske mye og passe underholdende om ”vanlige mennesker”. LES MER
8.
juli:
Torleif R. Hamre: Norgeshistorier. Damm. Novellesamling
med åtte korte historier. Greie historier, verken
mer eller mindre. Har man ingen ambisjoner ut over noen smågode
beretninger om hverdagslivets små og nære ting, er det ikke
noe negativt å si om dette bidraget... LES MER
7.
juli:
Hilde Hagerup: Lysthuset. Aschehoug. Oppvekstroman
i en norsk-snill variant av John Irving-stilen, det vil si en voldsomt
omfangsrik tekst med like mange handlingstråder
som det fins dressinger å velge mellom i en amerikansk hamburgerbar... LES MER
6.
juli:
Johann Grip: Den korte veien hjem. Cappelen. To østerrikere,
som kom til Sverige på 50- og 60-tallet
og har mistet hver sin ektefelle underveis og senere funnet sammen, humper
seg gjennom hverdagsstrevet med innvandreres sparsommelighet, materielt
og følelsesmessig. I den postmoderne idrettsgren å bruke
så mange ord som mulig på så lite handling som mulig,
har forfatteren greid å skape et univers, ja et forfriskende underlig
et, der det meste står helt dundrende stille... LES MER
5.
juli:
Anne Gjeitanger: Incontro. Oktober.
(Oktober eies av Aschehoug.) Litteraturanmeldere
er dannede mennesker. De har samvittighetsfullt tatt denne boka på alvor... LES
MER
4.
juli:
Linda Gabrielsen: Kongen befaler. Aschehoug. Vi
er kommet til incest-avdelingen. Det er vanskelig å si om denne
boka er vellykket eller ikke, ettersom temaet den behandler, gjør
alle opprørte... LES
MER
3.
juli:
Marita Fossum: Forestill deg. Oktober. (Oktober eies
av Aschehoug.) Denne
boka er tynn – 93 sider – men det er for mye. Den
handler muligens om mor, muligens om kvinneliv, men mest sannsynlig om
ingenting. Selv om den er et tydelig forfatterkursprodukt, er den heller
ikke godt skrevet... LES
MER
2.
juli:
Matias Faldbakken: Snort stories. Cappelen. Mange
anmeldere har vært over seg av begeistring over denne boka,
antakelig fordi den er så ”frekk” (revolt, negasjon,
vold, rus og eskapisme, gisper forlaget på baksiden). Hva
gjør det vel da at man alt på første side finner
en stavefeil på engelsk og en språkfeil på norsk. Men
det er et annet forhold som gjør
at man gnir seg vantro i øynene når det gjelder denne boka... LES
MER
1.
juli:
Tomas Espedal: Brev. Gyldendal. Slåssing
og puling er ifølge denne monomane tiraden to
sider av samme sak – og det funker, litterært, av den enkle
grunn at leseren får et innblikk som virker ekte, i et enkelt guttesinn
som man føler at man ikke ville ha fått det samme innblikket
i om man ikke hadde lest boka... LES
MER
30.
juni:
Pål
Gitmark Eriksen: Tale om dyrene. Gyldendal. Sørlending
skriver politisk korrekt om dyr i en bok som fremstilles som en novellesamling
eller ”kortprosa” – naturligvis
for innkjøpsordningens skyld. Det er heller ikke noen essaysamling,
noe det muligens kunne ha vært... LES MER
29.
juni:
Erlend Erichsen: Nasjonalsatanisten.
Damm. Her
er det omtrent ingen handling, bare skrik og skrål – som
man forsåvidt kan si at det sømmer seg i en bok som skal
skildre et Black Metal-band i sin famlende tilblivelse, ultrakorte storhetstid
og æreløse endelikt... LES
MER
28.
juni:
Elisabeth Eide: Å finne
deg igjen. Gyldendal. Eide
kan skrive. Denne boka er den første i bunken som åpner
et univers, og klarer å fastholde det. Man kan nok mene ett og
annet om innholdet i dette universet, men det er troverdig... LES
MER
27.
juni:
Anders Bortne: Et bra band. Tiden. (Tiden eies
av Gyldendal.) En
rockeband-roman er nesten nødvendigvis en
pubertetsroman. Denne inneholder til kjedsommelighet alt, absolutt alt
som fyller hodet til unge menn som vil starte band slik at de kan bli berømte
og få damer. Dette strekker forfatteren ut over 384 ulidelige sider... LES
MER
26.
juni:
Gunstein Bakke:
Den indre olding. Gyldendal 2005. Bror
og søster hensleper dødtid i gammelt hus fullt av
spøkelser, halvdød mor, halvgammel elsker og et hulmål
fullt av spiritisme. Der
hvor de fleste forfattere i dag skildrer klær, helst merkeklær,
er det i denne boka ubegripelig mange møbler... LES
MER
25.
juni:
Frank
O. Anthun: Fragmenter av tre liv. Oktober 2005. (Oktober eies av
Aschehoug.) Middelaldrende
far reiser på Quart-festival sammen med tenåringsdatter
og flasher alt han vet om rockemusikk på en litt masete måte
mens han lurer på om han svikter en barndomskamerat. Jeg-personen
sier at han er advokat, men han verken snakker eller tenker som
en advokat... LES MER |